Gravid?
For en knapp måned tilbake var helsetilbudet til gravide og fødene et hett tema. Vi hørt stadig om dårligere tilbud over hele landet og St. Olav hospital ble dratt frem som reneste skrekkeksempelet.
I Trøndelag bestemte man seg for å legge ned fødestuene og kun opprettholde kvinneklinikken i Trondheim og Orkdal. Videre fant man ut at det ikke var penger til å holde sommeråpent i verken Orkdal eller Trondheim, og på toppen av det hele innførte man nattestengt/helgestengt avdeling i Trondheim. Naturlig nok er det ingen som forventer at fødene kvinner skal knipe igjen og vente til fødeavdelingen åpner neste dag, så da kom man opp med tilbudet “korridorfødsel”.
For å klargjøre mitt syn på saken, skal jeg ikke skrive mange ukvemsord om verken politikere eller sykehusledelsen, men derimot skildre et mulig scenario.
Tenk deg en ung kvinne bosatt på andre siden av fjorden i forhold til Trondheim. Hun er førstegangsfødene. Spenningen i forkant av fødselen er enorm og redselen for hva hun skal gjennom er like påtagelig. Så kommer den store dagen og vannet går. Kjøreturen går greit. Hun og ledsageren måtte ikke vente altfor lenge på fergen. Vel fremme i Trondheim, prøver den vordene moren å slappe av. Turen var anstrengen og hun har engstet seg lenge. Så får hun beskjed om at en fødeavdeling stenger om få timer, og at den andre er opptatt.
Åpningen er stor og jormødre krysser fingre for at man rekker fødselen før stengetid. Det skjer selvsagt ikke. Tildekket oventil og med grønne laken pent dandert for å minske innsyn blir kvinnen trillet ut på gangen. Fødslen er godt i gang og man jobber iherdig med å koble til overvåkningsutstyr, i de nymonterte stikkontaktene i korridoren. Den andre fødeavdelingen er fremdeles opptatt.
Babyens hode stikker frem og jordmødre jobber for å få den unge kvinnen til å presse på, men hun er sliten og det går seint. Forbi rusler andre pasienter og deres besøkende. Noen snur og går en annen vei, andre kikker bort og noen stirrer nyskjerrig og usjenert på den fødene kvinnen. Fødselen forløper medisinsk normalt. Siden mor og barn er friske, blir de skrevet ut 1 døgn senere.
Jeg kommer ikke til å gå inn på alle problemene jeg ser med denne situasjonen, eller prøve å beskrive hvor nedverdigene jeg føler at dette er. Derimot har jeg lyst å stille spørsmålstegn ved norske medier og norske kvinner sin manglende interesse. For en måned siden var denne situsasjonen et hett tema, nå snakker ingen om den lenger.
Situasjonen er ikke blitt bedre. Hvorfor protesterer man ikke mot det som skjer?
Jeg mistenker at media ikke bryr seg lenger, fordi kvinner og barn, er tema som selger dårlig. Vanlige folk bryr seg ikke fordi det angår dem ikke, enten de er ferdig med barnefødsler, ikke er komt til det stadiet ennå, ikke vil ha barn eller de rett og slett er mann.
Det neste jeg undrer meg over er hvorfor man behandler gravide som om de er syke. De aller fleste fødsler forløper normalt. Hvorfor må man da legge ned fødestuer og instutisjoner som E.C Dahls? Her møtte man jordmødre med god tid og beroligene omgivelser. Man trenger omsorg ikke behandling.
Bry deg!
